De er veldig flinke til å trekke folk til sine sentrale attraksjoner her i byen. Rundt Marina Bay er det for tiden en lysfestival der forskjellige kunstnere har laget installasjoner med lys (og farge) som tema. Resulatet er ganske spektakulært.
i-light Marina Bay med Marina Bay Sands
Lotusen med Singapores skyline i bakgrunnen
… og da blir frua straks interessert. På tur rundt MacRitchie i formiddag fant vi denne sjarmøren i et tre rett over stien. Han er jo søt, men kanskje ikke som husdyr?
Jo nærmere man kommer ekvator, jo mer omskiftelig og hissig blir været. Sist helg seilte jeg regatta på Windsikher igjen, og det var to flotte dager. Det er jo ikke den friskeste vinden her, men så trenger man ikke tre lag med ull under regntøyet heller. Søndag ble vi overrasket av en lokal storm som bygget seg opp i løpet av noen minutter og feide over oss. En ganske vanlig storm.
Sånn ser detut til vanlig, riktig idyllisk ...
... men så begynner det å bygge seg opp svarte skyer ...
... inntil det blir ganske svart, det blåser 30 knop og regner i bøtter og spann ...
... og når det regner så regner det skikkelig. Akkurat som å stå i dusjen!
Og i mellomtiden blir folk som ikke skjønner forskjell på reder og rederi statsråd.
Hallo reperesentant Holmås, jeg jobber i et rederi og jeg vil gjerne beholde arbeidsplassen min. Hold opp å sette den i fare med populistretorikken din!
Apropos et visst stort lands krav om at de har rett til et helt hav sør for sine grenser, visstnok basert på navnet på samme hav. Kartet er fra Asias største flyselskaps setelomme-blad. Flyselskapet er ikke fra noen av landene vest, øst eller sør for havet. I de landene har de en litt annen oppfatning av hvor grensen går.
Så har man prøvd Singaporehjulet. Fin utsikt.
Segways langs Palawan Beach
30 års erfaring fra bilkjøring rundt omkring i verden er lite verdt i Singapore. Her kan man ikke bare gå på politistasjonen for å få et nytt, lokalt, førerkort basert på sitt norske (evt med oversettelse). Innen et år er gått må man opp til teoriprøve, 50 spørsmål må besvares, maks fem feil. Jeg skal opp til uken, fruen litt senere.
Opprinnelig dato var 9. januar, men da satt jeg i et bomberom i Jakarta. Og siden banksystemet ikke helt har konvertert til elektronisk overføring av penger, og testsenteret nekter å gi ny time uten at det er satt inn tilsvarende 30 blanke kroner på deres konto, tok det litt tid før jeg fikk anledning til å sette ny dato. Da var neste time i mars, dvs. fristen på ett år passert, og slikt kimser man ikke av her. Søknad om forlenget frist med ti dager ble avslått, og MRT-kortet ble tatt fram igjen rent forberedende. Da var det å troppe opp på trafikkpolitiets kontor, legge fram sin sak, passende kowtowende. Mannen bak disken så meget skeptisk på meg, men ordnet da til slutt med en time som er innen fristen. Så nå leses det på harde livet. Eksamen, hutre, det er ikke et positivt ladet ord!
Ikaros fikk gode råd, men hørte ikke på dem.
Sentralbanksjefen Øystein Olsen argumenterte slik at med så lave renter man finner i markedet nå, er det ikke korrekt å benytte fire prosent som avkastningstall for Statens Pensjonsfond Utland (blant folk flest kjent som Oljefondet). Norges Bank hadde regnet seg fram til at tre prosent var et riktigere tall. En uskyldig uttalelse? Å nei!
Oljefondet er politikernes viktigste kilde til inntekter for bruk i alle deres mer eller mindre samfunnsnyttige prosjekter. En enkelt prosent reduksjon av oljefondets avkastning vil ha dramatiske følger for deres muligheter for å utføre de oppgavene de mener er riktige (noen for samfunnets beste, noen for å sikre gjenvalg?). Så man sier ikke slikt ustraffet, selv om man (eller kanskje nettopp fordi) er sentralbanksjef. Statsminister Stoltenberg gjorde det helt klart i sin raljerende takk-for-maten-tale etter banketten som inngår i arrangementet at det ikke er aktuelt å ha en diskusjon om færre oljefondpenger til disposisjon. Avkastningen på oljefondet er et tall bestemt av norske politikere. Realitetene vil man ha seg frabedt å bli minnet på. Den norske boblen er ikke gjennomsiktig, man titter ikke for mye ut. Sosialøkonom Stoltenberg har ikke til hensikt å høre på akademikere i slike viktige debatter. I hvertfall ikke slike akademikere som bringer en irriterende sannhet. Slikt kaller man 17. mai-taler og høster latter rundt bordet. Andre politikere fulgte godt opp med egne argumenter for at politikken ligger fast og hr Olsen fikk så hatten passet. Jaja. Den Gud et embete gir han også forstand. Mon det.
For nordmenn langt unna rekkevidden av norske FM-sendere er radio over internett en trivelig løsning. Men podkaster er enda lurere, og norske favorittprogrammer for oss i radiogenerasjonen kan nytes på trikken, bussen, sykkeltur og så videre.
En av mine favoritter er «20 spørsmål» der munnrappe og hjernekvikke kjente og ukjente løser kronglete ordoppgaver. Passe langt, passe morsomt og fullstendig uten tilsnitt av den tvilsomme nye «humoren» basert på å drite ut en eller annen forsvarsløs person ellergruppe.
Men nå er programmet tatt av lista over podkaster fra NRK? Dette er da fullstendig egenprodusert og har ingenting med en konflikt med musikkorganisasjoner å gjøre?
NRK, jeg vil ha tilbake «20 spørsmål» som podkast!
Vœrmelding Gullhella Vœrmelding Skagen